Hei hei..her kommer episode 2 av Påskekrimen! Sent men godt!! Kanskje noen lurte på om jeg i det hele tatt kom hjem igjen etter mitt møte med Emma! Men...JEG KLARTE DET!! Og dere aner ikke hvilken mestringsopplevelse det er for meg dette!!
Jeg hadde noen forferdelige dager før jeg reiste..med både tårer og kaldsvetting...ja fobier er ingen spøk for de som er i det. Men jeg er SÅ glad for at jeg gjorde det!!
Men se...det er faktisk min hånd under der!! Dette var vel og merke ikke første dagen. (:
Og det skal sies at jeg hadde aldri reist for å møte min største frykt om det ikke var for kjempeflott støtte og tolmodighet fra søs og familien. Jeg fikk ta alt i eget tempo, og ha kontrollen..noe som er de viktigste tror jeg.
Hun, Emma er jo bare sååå nydelig!! Var ikke helt lett å ha henne med på skitur,,hun la seg ned som en trassig unge hvert 5 min! Passet meg egentlig bra da ikke treningsformen var på topp før jeg dro..hehe
Hun forsto at jeg var redd, det var det ingen tvil om, og hun tok på en måte hensyn til det. satte seg bare fint ned for å bli klappet på.
Så jeg er svært så fornøyd med både påsketur og utfordringen jeg har tatt. Jeg er ikke helbredet...men har kommet et langt stykke videre!!
Ja dette måtte jo bare bli et innlegg om hunden Emma og meg. Forhåpentligvis har jeg snart en blomstrende terrasse og sommerbilder å dele. Her er det jo rene høsten om dagen. Blogglysten har vært laber, jeg har enda ikke vært innom dere...men nå skal jeg!! .Det går helst i Lafamigliabloggen og butikken forøvrig. Travle kjekke dager.
På gjensyn ladyes! (:
